Terug = Forrige innlegg
Verder = Neste innlegg
Christchurch
|
22-07-2012
Weekendtrip naar de Zuider Alpen
Helgetur til Søralpene

Een week voorbij en dus een nieuw bericht. Ook deze week is de tijd voorbij gevlogen. Aangezien ik me had ingeschreven voor een skitrip dit weekend, moest ik me afgelopen week te pletter werken om al het schoolwerk af te krijgen. Ik moet veel lezen en ondanks dat ik het erg interessant vind, vind ik het lastig om goede onderwerpen te vinden voor mijn artikelen. De vakken zijn nogal vaag en we hebben maar drie korte bijeenkomsten per week. Ik hoop dat het met de tijd wat duidelijker wordt.
Donderdag vond ik echter de tijd om samen met een meisje uit Denemarken, Jasmina, naar Christchurch te gaan om een auto te regelen. Na wat onderhandelen met een aardige man van Omega Rentals, vonden we een auto die we tot eind november kunnen huren voor $ 1500. Na wat hoofdrekenen kwamen we erachter dat dit ons maar een paar luttele euro's per persoon per dag zou kosten en met een grote glimlach reden we dus even later met de auto naar huis. We verheugen ons erop zelf te kunnen bepalen wanneer en waarheen we reizen. Ik heb nog geen foto's kunnen nemen, maar hoop deze i de loop van de weekn online te zetten.
Donderdagavond pakte ik de rugzak weer in en vrijdagochtend vroeg (half acht) reden we met drie busjes en twee aanhangers naar de bergen. Op de campus heeft elk studentenhuis zijn eigen RA oftewel "residential assistent" en drie van hen hadden deze skitrip georganiseerd voor 27 internationale studenten. Heerlijk om eindelijk de bergen van dichtbij te kunnen zien! Het is lastig te bevatten dat het winter is, aangezien er zo weinig sneeuw ligt. Gelukkig werd het hoger in de bergen wat beter. Het weggetje naar de piste was overigens beroerd: smal, zonder afrastering, steil en vol gruis en stenen. Éen van de busjes gaf het op en moest naar boven gesleept worden.
|
Med en ny uke følger et splitter nytt blogginnlegg. Også denne uka har det gått i ett. Siden jeg hadde meldt meg på en skitur med de internasjonale studentene, måtte jeg jobbe som bare det fra mandag til torsdag. Det er mye pensum å lese. Selv om det er veldig interessant, sliter jeg litt med hvordan jeg skal finne emner til de tre akademiske artiklene som jeg må skrive. Fagene er litt vage og vi har bare tre korte møter hver uke. Jeg synes det er litt vanskelig å finne relevant litteratur og avgrense det jeg skal skrive om. Jeg håper det blir mer tydelig med ukene.
På torsdag fant jeg derimot tid til å dra til byen sammen med ei jente fra Danmark, Jasmina, for å se om vi kunne skaffe oss en bil. Etter noen forhandlinger med en hyggelig fyr fra Omega Rentals, fant vi en fin bil som vi kunne leie til slutten av november for $ 1500. Etter litt hoderegning fant vi ut at dette tilsvarer 30 norske kroner per person per dag. Med et stort smil rundt munnen kjørte vi hjem i den "nye" bilen vår og vi gleder oss til å kunne dra på utflukt når og hvor vi vil. Jeg har ikke rukket å ta bilder enda, men satser på å vise dere bilen i løpet av uka.
På torsdagskvelden pakket jeg ryggsekken igjen og tidlig på fredagsmorgenen (kl. 0730) kjørte vi med tre minibusser og to tilhengere mot fjellene. Her på campus har de ulike husene hver sin RA eller "residential assistent" og tre av dem hadde arrangert denne skituren for 27 internasjonale studenter til en billig penge. Det var herlig å endelig kunne se fjellene litt nærmere. Det er vanskelig å fatte at det faktisk er vinter her: det var ikke akkurat mye snø å se. Heldigvis ble det litt bedre jo høyere opp vi kjørte. Veien til selve alpinanlegget var for øvrig forferdelig. Smal, uten autovern, bratt og med mye grus og småstein. Èn av minibussene måtte gi seg tapt, slik at den måtte taues opp av en bil med firehjulstrekk.
|

Søralpene nærmer seg!
De Zuider Alpen komen dichterbij!
Bratte veier opp gir flotte utsikter!
Steile weggetjes geven mooie uitzichten!
Det var ikke mye snø å oppdage i skianlegget Mt Cheeseman på 1500-1800 m.o.h.
Er was niet veel sneeuw te vinden op de pistes van Mt Cheeseman op 1500-1800 meter hoogte.
Et bilde som jeg bare måtte vise dere. Kiwiene her (ok, guttene da) går i shorts, ALLTID, uansett hvor kaldt det er.
Een foto die ik jullie niet kon onthouden. De kiwis (nou goed, de jongens) lopen ALTIJD rond in korte broeken, hoe koud het ook is.
We wisten van te voren dat de sneeuw niet goed zou zijn en daarom koos ik samen met een paar anderen ervoor om vrijdags een wandeling te maken. Terwijl de anderen met de skilift naar boven gingen, wandelden wij de berg op, op jacht naar een mooi uitzichtpunt. En die vonden we! Na en korte, maar steile wandeling, kregen we een schitterend uitzicht over de piste en tal van bergtoppen. De bergen hier zijn veel spitser dan die in Noorwegen. De bergwanden zijn erg steil, terwijl de dalen erg plat zijn. Het is wat lastig te verklaren, maar het lijkt er bijna op alsof de bergen hier geen deel uitmaken van een keten. Het lijkt eerder op een verzameling van pyramidevormige dicht op elkaar geplaatste bergen. We raakten er in elk geval erg van onder de indruk en lieten onze blikken tijdens een lange lunch langs al het moois glijden.
|
Vi visste på forhånd at det var dårlige snøforhold og derfor valgte noen av oss (inkludert meg) å dra på fottur heller. Mens de andre tok skiheisen opp for å kjøre ned traktorveien, tok jeg, tre amerikanere og ei fra Danmark beina fatt på jakt etter et fint utsiktspunkt. Og det fant vi! Etter en veldig kort, men bratt tur, ble vi servert en fantastisk utsikt over ikke bare skianlegget, men et utall spisse fjelltopper. Fjellene her er mye spissere enn fjellene i Norge. Fjellveggene er veldig bratte, mens dalbunnene er veldig flate. Det er litt vanskelig å forklare, men det ser nesten ut som fjellene ikke utgjør en kjede, men heller er en samling av enkelte tettplasserte pyramidelignende fjell. Vi ble i hvert fall veldig fascinerte av dette landskapet og tok en lang lunsjpause mens vi lot blikket vandre langs toppene.
|









Vanaf Mt Cheeseman reden we naar Arthur's Pass, het hoogste punt van de bergweg tussen de west- en oostkust. De universiteit heeft hier een paar hutten die we mochten lenen. De autorit er naar toe leverde schitterende panoramaplaatjes op en het was uitermate lastig om de camera in de tas te laten zitten. Ik ben hier nu drie weken en heb al meer dan 1000 foto's gemaakt.
|
Fra Mt Cheeseman kjørte vi til Arthur's Pass, som er det høyeste punktet på fjellovergangen mellom vest- og østkysten. Universitetet disponerer et par gamle hus/hytter ved Arthur's Pass, som vi fikk låne denne helgen. Kjøreturen bydde på mange vakre panoramaer og det var utrolig vanskelig å holde kameraet i ro. Jeg har vært her i nesten tre uker nå, men har tatt over 1000 bilder allerede!
|


Het huis waarin we verbleven was klein en oud, maar erg knus. We hadden drie slaapkamers, met elk twee driepersoons stapelbedden, plus een grote zitkamer. Onze reisleider deden er drie uur over om ons een geweldige maaltijd voor te schotelen, met vlees van de bbq, "pie" en sla. In de achtertuin werd een groot kampvuur gemaakt, zodat we buiten konden zitten en genieten van de prachtige sterrenhemel. Lichtvervuiling vind je hier niet en ik heb de Melkweg nog nooit zo duidelijk gezien. Hieronder een paar foto's die ik van Facebook heb geplukt van iemand anders. De sfeer was fantastisch en het was super interessant om met mensen van over de hele wereld te praten.
|
Huset vi fikke bo i var lite og gammelt, men veldig koselig. Vi hadde tre soverom, som hadde to tre etasjers køyesenger hver, og en stor stue. Våre reiseledere brukte tre timer på å lage god middag til oss, med grillet kjøtt, pai og salat. Ute i hagen fyrte de et stort bål, hvor vi kunne varme oss mens vi så på den utrolige sørhimmelen. Lysforurensing finner du ikke i fjellene her, og jeg har aldri sett Melkeveien så tydelig som her. Under ser du noen bilder som jeg stjal fra en annen student på Facebook. Stemningen var på topp og det var interessant å snakke med folk fra hele verden.
|
Zaterdag reden we naar Porters, een wat grotere piste hoger in de bergen. De sneeuw was ook hier dramatisch, maar als je alle drie de skiliften naar boven nam (2000m) was er één redelijke piste. Voor mij was het echter het belangrijkst om eens in Nieuw Zeeland, in juli, te hebben geskied, in een werkelijk schitterend omgeving, samen met nieuwe vrienden. We hadden ongeveer zes uur, waarvan ik heb genoten. Bovenaan de piste kon je mijlenver kijken over tal van bergtoppen, dalen, meren en rivieren. Nora uit Noorwegen en Austin uit de VS hebben me wat nieuwe trucs geleerd en verder hebben we uitgebreid de tijd genomen om te lunchen en lekker in het zonnetje te zitten.
|
På lørdag kjørte vi til Porters, som er et litt større skianlegg litt høyere opp i fjellet. Snøen var fortsatt ellendig her, men hvis du tok alle tre skiheisene helt opp til toppen på nesten 2000 meter, var det mulig å kjøre en nokså grei bakke ned. Det viktigste for meg var derimot ikke å få den beste skiopplevelsen, men å stå på ski i New Zealand, i juli, i vakre omgivelser og sammen med mange nye venner. Vi hadde cirka 6 timer, og jeg virkelig nøt hvert øyeblikk. Øverst i den øverste bakken kunne du se milevis over et utall fjelltopper, daler, innsjøer og elver. Jeg fikk lære nye triks av Nora fra Norge og Austin fra USA. Vi tok oss tid til å spise lunsj sammen og sitte i sola som tittet fram i ny og ne.
|

Bunnstasjonen
Onder aan de piste.
Utsikten fra toppstasjonen
Bovenaan de piste.
Skianleggets eneste brukbare bakke. Til høyre for fjellene i midten kunne vi så vidt se Christchurch og Stillehavet.
De enige bruikbare piste. Rechts van de bergen in het midden konden we nog net Christchurch en de Stille Oceaan zien.
I fjellene på sørøya finner du Kea-fuglen, som er en papegøye.
I de bergen op het Zuidereiland vind je de Kea vogel, een papegaai.

Ook de zaterdagavond kregen we heerlijk eten voorgeschoteld en het feest duurde tot laat in de nacht voort. Zondags moesten we er echter al om acht uur uit, om ons weer op te maken voor de terugreis. Vlakbij Arthur's Pass bezochten we echter de Devils Punchbowl-waterval. Voor mij is het wat ongewoon te zien hoe men hier het wandelpad heeft aangepast voor toeristen, met stevige trappen en bruggen. Het waaide ongelooflijk bij de waterval, maar dat weernam mij en twee Amerikanen er ons niet van om de kleren uit te trekken en te zwemmen in het ijskoude water onder de waterval terwijl alle andere lachten en foto's namen.
|
Også lørdagskvelden fikk vi servert god middag og festen fortsatte til langt ut på natta. På søndag ble vi derimot vekket allerde klokken åtte, for å gjøre oss klar til hjemreisen. Like ved Arthur's Pass ligger Devils Punchbowl-fossen som vi besøkte på vei hjem. Det er uvant for meg å se en så tilrettelagt sti som denne, som i stor grad bestod av solide trapper og broer. Det blåste skikkelig ved fossen, men det hindret ikke meg og to amerikanere i å kle av oss og bade i vanndammen under fossen, mens alle andre måpte, pekte og lo. Det var en utrolig kald, men fantastisk opplevelse.
|







Bildet tatt underveis på vei hjem til Christchurch
Foto genomen onderweg terug naar Christchurch
Voordat we de bergen echter achter ons lieten, stopten we nog bij Castle Hill Village, waar een verzameling van enorme rotsblokken ligt in een adembenemende omgeving. Deze plek is gebruikt in de Narnia film van 2005, waardoor het nu een toeristenattractie is geworden.
|
Vi hadde ett stopp til før vi forlot fjellene. Like ved Castle Hill Village ligger en samling med kjempestore steinblokker i et utrolig vakkert landskap og som egner seg til buldring. Dette stedet er brukt i Narnia filmen fra 2005, som har gjort plassen til en turistattraksjon.
|









Na deze stop reden we terug naar de campus, waar de vuile was en het huiswerk om mijn aandacht vechten. Ik zal proberen morgen nog wat foto's van de auto te laten zien.
Zoals jullie waarschijnlijk begrijpen gaat alles (meer dan) goed. Ik heb mijn plek gevonden en heb het naar het zin met mijn medestudenten. Mijn excuses als er weinig persoonlijke berichten komen uit Nieuw Zeeland, maar ik kan alleen maar bekennen dat het niet veel beter zal worden de komende weken. Na thuiskomst gingen alle gesprekken over volgend weekend en ik heb geruchten gehoord over een roadtrip naar de westkust.
Ik houd jullie op de hoogte!
|
Etter dette stoppet bar turen rett hjem til campus, hvor skittentøy og skolearbeid slås om min oppmerksomhet. Jeg skal prøve å laste opp litt bilder av bilen i morgen.
Som dere sannsynligvis skjønner går alt (mer enn) bra. Jeg har funnet min plass og trives blant mine medestudenter. Jeg beklager hvis det har vært litt for få livstegn fra min side for tiden, men må bare innrømme at det kommer til bli like hektisk i ukene framover. Etter hjemkomst dreiet samtalene seg om neste helg og jeg har hørt rykter om en roadtrip til vestkysten. ;)
Jeg holder dere oppdatert!
|
|