Terug = Forrige innlegg
Verder = Neste innlegg
Christchurch
|
23-08-2012
Auckland - Paihia
NB: Dette innlegget er del av en serie som begynner med
NB: Deze post is deel van een serie die begint met
|
Om 7 uur ging de wekker weer. Het was eigenlijk niet nodig om zo vroeg op te staan, maar toen we de vorige dag betaalden voor het parkeren, was het niet mogelijk om voor meer dan 12 uur te betalen. Nogal irritant om om 07.16u geld in de parkeermeter te moeten gooien. We waren eigenlijk niet zo gecharmeerd van Auckland en kozen ervoor geen sightseeing te doen. We gebruikten de ekstra tijd liever aan een bezoek aan de beroemde "Bay of Islands", 3 uur rijden ten noorden van de stad. De stad uitkomen bleek echter een flinke uitdaging. Eenrichtingsverkeer, ochtendspits, chaotische kruispunten en omleidingen is geen lekkere start van de dag, maar dankzij goede samenwerking tussen chauffeur en kaartlezer vonden we uiteindelijk state highway 1.
|
Kl. 7 ringte vekkerklokka igjen. Det var egentlig ikke nødvendig å stå opp så tidlig, men da vi betalte for parkering forrige kveld, var det ikke mulig å betale for mer enn 12 timer. Ganske irriterende å måtte stå opp for å putte penger på parkeringsmeteren kl. 07.16. Vi var ikke så sjarmerte av Auckland og valgt å ikke bruke tid på bysightseeing, men heller kjøre noen timer nordover for å besøke den berømte "Bay of Islands". Å komme seg ut av byen viste seg å være en utfordring. Enveiskjørte gater, morgenrush, kaotiske veikryss og omkjøringer er ikke den fineste starten på dagen, men etter godt lagarbeid fant vi til slutt state highway 1.
|

Til venstre: det berømte tårnet i Auckland. Til høyre: vandrerhjemmet i Auckland. Vi bodde i 5. etasje.
Links: de beroemde toren van Auckland. Rechts: de jeugdherberg in Auckland. Wij verbleven op de 5e verdieping

Na 2,5 uur rijden door voorsteden, akkers en weilanden verlieten we de hoofdweg en kozen een kronkelig, maar rustig weggetje dat ons naar de Stille Oceaan leidde. De route trakteerde ons op schitterende uitzichten over de oceaan en vele baaien gevuld met klippen en verlaten zandstranden. De meeste stranden zijn moeilijk te bereiken omdat er geen weg of pad naartoe loopt of omdat ze op privé terrein liggen. Bij één van de stranden stond een bordje waarop stond dat we het strand mochten gebruiken als we $ 2,- parkeergeld betaalden. Het geld kon je onder een stein leggen. We waren de enige mensen op het strand. Het water was helaas te koud om in te zwemmen, maar we namen de tijd om lekker te lunchen en te genieten van de natuur.
|
Etter en 2,5-timers kjøretur gjennom drabantbyer og jordbruksområder svingte vi av på en kronglete, men rolig vei som førte oss til Stillehavet. Her fikk vi servert flotte utsikter over havet og mange viker fylt med steinklipper og forlatte sandstrender. De fleste strendene er vanskelig å nå på grunn av terrenget eller fordi de ligger på privat grunn. Ved én av strendene sto det skilt om at det var lov å bruke stranda, hvis du betalte $ 2,- for parkering - som du måtte legge under en stein som lå på et gjerde. Vi var de eneste menneskene på stranda. Vatnet var dessverre for kaldt å bade i, men vi tok oss tid til å spise lunsj og nyte utsikten.
|





Vanaf dit strand was het nog maar een korte rit over een paar heuvels naar Bay of Islands, waar je ontelbare adembenemende stranden, baaien en eilanden vindt. Midden in de baai - op een landarm - vind je Nieuw Zeelands eerste hoofdstad, Russell. Er wonen niet veel mensen, maar 's zomers is het net de Costa del Sol hier. We zagen vele dure boten en zomerhuisjes, maar waren meer geïnteresseerd in de natuur. De temperatuur was rond de 15 graden, een OK winterdag als je het mij vraagt. De Kiwi's waren echter in geen velden of wegen te bespeuren en dus leek het wel alsof de stranden er lagen om enkel door ons gebruikt te worden.
|
Fra denne stranda var det bare en kort tur over noen fjelltopper til selve Bay of Islands, hvor du finner flotte strender, viker og øyer som perler på ei snor. Midt i bukta - på en landarm - finner du New Zealands første hovedstad, Russell. Det bor ikke mange mennesker her, men om sommeren er det like travelt her som det er ved Costa del Sol i Spania. Vi så mange dyre båter og hytter, men var mer interessert i å beundre naturen. Temperaturen lå på ca 15 grader, noe jeg betrakter som en helt grei vinterdag her nede etter norske målestokk. Det var derimot nesten ingen Kiwier å finne i området og det virket nesten som alle strendene lå der bare for oss å bruke.
|



Hvor er Borghild?
Waar is Borghild?

Na een kort tochtje met een pont over de baai kwamen we aan in Paihia, waar we onze intrek namen in misschien wel de mooiste jeugdherberg tot nu toe. We kregen een grote tweepersoonskamer met eigen badkamer voor slechts 35-40 euro. Vanaf de jeugdherberg was het maar 100 meter lopen naar het strand. We konden goed merken dat Christchurch 2000 km verder naar het zuiden ligt (even andersom denken). Paihia heeft veel palmbomen. Echt heerlijk om in je T-shirt over het strand te kunnen lopen terwijl het "eigenlijk" februari is. In het kleine maar knusse centrum (waar je er hier in Nieuw Zeeland niet veel van vindt) sloten we de dag af met een groot bord met spareribs.
|
Etter en kort ferjetur over bukta ankom vi Paihia, hvor vi sjekket inn på det kanskje fineste vandrerhjemmet hittil. Vi fikk et stort dobbeltrom med eget bad for bare 250 kroner. Fra vandrerhjemmet var det bare 100 meter til stranda. Det kunne godt merkes at Christchurch ligger ca 2000 km lenger sør. Paihia har masse palmetrær. Herlig å kunne gå på stranda i T-skjorte når det "egentlig" er februar. I det lille men koselige sentrumet (som det ikke er så mange av i New Zealand) avsluttet vi dagen med en stor tallerken med spareribs.
|




|