Terug = Forrige innlegg
Verder = Neste innlegg
Christchurch
|
05-11-2012
On the road again; goodbye Lincoln!
De ALLER laatste week in Lincoln. Triest, erg triest om al mijn nieuwe vrienden te zien vertrekken, ofwel op nieuwe avonturen in Nieuw Zeeland of naar huis, in de VS, Europa of andere plekken. Ik heb al een tijdje vakantie en om te voorkomen dat ik me zou vervelen op een lege campus, ben ik donderdag naar Hickory Bay gegaan om te paddleboarden met Austin, Arthur en Maria. 26 graden en zon! Het werd een fantastische dag en we hebben 6 uur op de golven doorgebracht. Moet zeggen dat ik dit erg leuk vind, ondanks al het zoute water in mijn mond en ogen (ik verloor allebei mijn contactlenzen al na de eerste golf), schaafwondjes op beide voeten en verbrandde schouders.
|
Den ALLER siste uka i Lincoln. Trist, veldig trist å se alle mine nye venner reise, enten på nye eventyr i New Zealand eller hjem til USA, Europa eller andre steder i verden. Jeg har vært ferdig med studiene en stund nå og for å slippe å kjede meg på et tomt campus, tok jeg turen til Hickory Bay sist torsdag, for å paddleboarde sammen med Austin, Arthur og Maria. 26 grader og sol! Det ble en fantastisk dag med mange timer på bølgene. Jeg må si at jeg er blitt hekta på dette her, til tross for masse saltvann i munnen og øynene (mistet begge mine linser etter den første bølgen), skrubbsår på begge føttene og solbrente skuldre.
|



Vrijdag reed ik Willa en Maria naar Christchurch en zaterdag zei ik vaarwel tegen Austin, Arthur, Nora en Tyler nadat ik Marte en Elba naar het vliegveld had gereden. Verschrikkelijk om de laatste te zijn die vertrekt! Gelukkig waren mijn goede kamergenoten James en Angus nog thuis, aangezien zij hier blijven voor zomerschool. Ookal hebben ze mij miljoenen keren laten schrikken op de meest bizarre manieren en momenten, hebben we het ontzettend leuk gehad samen. Ik ben erg dankbaar dat ik beter bekend en vrienden ben geworden met een paar Kiwi's en zal ze missen. Ik hoop innig dat ze ooit op bezoek zullen komen in Noorwegen.
|
På fredag kjørte jeg Willa og Maria til Christchurch og på lørdag sa jeg farvel til Austin, Arthur, Nora og Tyler etter at jeg hadde kjørt Marte og Elba til flyplassen. Det er så absolutt ikke gøy å være den siste som reiser! Heldigvis var mine gode romkamerater, James og Angus fortsatt på campus, siden de skal på sommerskole i november og desember. Selv om de har skremt vett av meg minst en million ganger på all slags muliger måter, så har vi hatt det utrolig gøy sammen. Jeg er glad for å blitt bedre kjent og venner med noen Kiwier og kommer til å savner dem. Jeg håper inderlig at de kommer på besøk til Norge en gang i framtiden.
|

Angus (til venstre) og James (til høyre)
Anges (links) en James (rechts)
Maar er wachten nieuwe avonturen. Afgelopen vrijdag was de tijd eindelijk aangebroken dat Daan naar Nieuw Zeeland kon reizen. Na een laaange vlucht van ca 37 uur kon ik hem gisteren (zondag 4 november) eindelijk op het vliegveld ophalen. We hebben beiden erg uitgekeken naar deze vakantie. Hij was vrij moe, maar erg blij om aan de andere kant van de wereld te zijn. We reden nog even naar Christchurch om de stad, of wat er van over is, te bekijken, voordat we naar huis reden in Lincoln, zodat Daan konden douchen en wat warm eten kon krijgen. Hij heeft het tot 11 uur 's avonds uitgehouden wakker te blijven!
|
Men nye eventyrer står og venter på meg. Sist fredag var tiden endelig kommet for Daan å sette seg på flyet til New Zealand. Etter en laaaang tur på ca 37 timer kunne jeg endelig hente ham på flyplassen igår (søndag 4. november). Vi har begge to gledet oss til denne turen lenge. Jeg traff ham litt sliten, men veldig glad for å være på andre siden av kloden. Vi kjørte innom Christchurch en liten tur for å se på byen, eller det som er igjen av den, før vi kjørte hjem til Lincoln, slik at Daan kunne ta en varm dusj og få litt middag. Han klarte å holde seg våken til kl. 23, noe jeg er mektig imponert over.
|



Maar nu is de auto weer ingepakt. De kamer is leeg en de tijd rijp voor nieuwe avonturen. Vandaag rijden we richting het westen naar Mount Cook. Daarna is het ons plan om naar het zuiden de rijden en via de zuidkust, Fiordland National Park, Milford Sound, Queenstown, de westkust en de gletsjers en Nelson in Picton te eindigen, waar we de veerboot naar het noordereiland pakken, rond de 16/17e november. We zullen veel foto's maken en proberen de site onderweg te updaten.
Dit is het begin van mijn thuisreis naar Borghild en Noorwegen. Het is nog maar 42 dagen voordat ik weer thuis ben, iets waar ik ook erg naar uit begin te kijken!
Ok, we vertrekken. Tot later! =)
|
Men nå er bilen pakket igjen. Rommet er tomt og tiden er inne for nye eventyrer. Idag vender vi snuten vestover mot Mount Cook. Etter det er planen å reise sørover til Catlins og sørkysten før vi kjører oppover igjen. Via Fiordland National Park, Milford Sound, Queenstown, vestkysten og breene og Nelson kjører vi så til Picton, hvor vi kommer til å ta ferjen til nordøya rundt den 16/17 november. Vi satser på å ta masse bilder underveis og skal prøve å holde bloggen noenlunde oppdatert.
Dette blir begynnelsen på turen hjem til Borghild og Norge. Nå er det bare 42 dager igjen før jeg er hjemme igjen, noe som jeg også har begynt å glede meg masse til!
Ok, da reiser vi. Vi snakkes folkens! =)
|
|